Når gullfisken bråker så mye at du ikke kommer deg på skolen.

Da jeg var nyutdannet lærer, i begynnelsen av 90-tallet, hadde jeg bl.a. en-til-en-undervisning med en gutt på slutten av mandager. Han hadde en historikk på stort fravær og kunne være borte fra skolen deler av dager eller flere dager i strekk. En mandag var han borte fra morgenen av, men dukket opp til vår undervisning på slutten av dagen. Han kunne fortelle at han kom seint fordi han hadde fått gullfisk som bråkte så mye at han ikke fikk sove og derfor hadde han ikke kommet seg på skolen tidligere på dagen. Man lett kan le litt av en slik unnskyldning og undre seg over hvor mye gullfisker egentlig bråker, men kjernen er at denne gutten hadde utviklet strategier for å slippe og gå på skolen. Familien hadde etter hvert kommet i en situasjon der terskelen for å være hjemme fra skolen var lav og selv fant gutten legitime grunner for å slippe.

Noen ganger kan vi se tegnene til vegring i tidlig barneskole, mens noen utvikler vegring til å gå på skolen senere. I kjølvannet av Covid-19, hvor mange opplevde at både skole- og jobbsituasjon endret seg i lengre eller kortere perioder, hører vi om barn, ungdommer og unge voksne som synes det er utfordrende å komme seg tilbake til 'normal' skolehverdag. Noen finner det utfordrende av en slik grad at de velger å fortsette med hjemmeskole heller enn å finne løsninger for å komme seg tilbake til skolen. Kanskje er det lett for familier i en slik situasjon å føle på skam, mislykkethet o.l. Kanskje kjenner man i tillegg på en usikkerhet på hvordan man skal ta tak eller endre situasjonen slik at eleven kommer seg tilbake til skolehverdagen. Kanskje trenger man hjelp fra noen utenfor familien.

Heldigvis, er det mulig å finne løsninger.

Og, gutten? Første steg var å flytte gullfisken ut av rommet...